En skikkelse la¥ der pa¥ abkken Sa¥ vond at de blomster rundt visnet En dyster sjel la¥ der pa¥ bakken Sa¥ kald at alt vann ble til is En skygge da falt over skogen
Da skikkelsens sjel visnet bort For skikkelsens sjel var en skygge En skygge av vondskapens makt
